Kanskje var det sånn hun så ut ...

… da hun skjønte at hun hadde gitt navn til en viss type mislykket mediestrategi.

Den opprørte kvinnen er sangeren Barbra Streisand.

Og den mislykkede mediestrategien har fått navnet Streisand-effekten.

Den viser at det ofte kan være klokt å «sitte stille i båten» i PR-sammenheng. 

Har du hørt om Streisand-effekten?

I 2003 saksøkte Barbra Streisand fotografen Kenneth Adelman for 50 millioner dollar.

Grunnen var at han hadde bilde av hennes eiendom, sammen med over 12 000 andre bilder, i sin offentlige bildebase som dokumenterte erosjon langs Californias kyst. 

Før søksmålet hadde ikke bildet fått noe oppmerksomhet. Det var kun lastet ned seks ganger. To av disse var hennes egne advokater.

Etter at saken ble kjent, eksploderte imidlertid oppmerksomheten: i løpet av én måned hadde nesten en halv million mennesker besøkt nettstedet der bildet lå. Og bildet gikk viralt (2003-versjonen av viralt, dog).

Så dette er altså Streisand-effekten: når forsøk på å skjule eller sensurere informasjon fører til at den blir enda mer kjent enn den ville blitt uten sensurforsøket.

Samme effekt kan oppstå når man blir for hissig på å imøtegå negativ (og kanskje urettferdig) omtale.

Hvorfor?

Fordi det er naturlig for mennesker at vi blir nysgjerrige når vi opplever at noe forsøkes skjult. Og at vi reagerer hvis vi opplever at noen utnytter sin makt overfor svakere parter. Uansett om vår publikumsopplevelse av situasjonen stemmer eller ei. Perception is everything.

I vår digitale tidsalder kan Streisand-effekten fort slå ut enda raskere og kraftigere enn den gjorde for opphavskvinnen i 2003.

Så dermed: tre grep for å unngå å utløse Streisand-effekten i din kommunikasjonshåndtering av en viss type caser.

1. Tenk strategisk før du handler

   
   

   Vurder om handlingene dine kan føre til økt oppmerksomhet rundt saken du vil dempe, eller rundt de feilaktige påstandene du gjerne vil imøtegå.

   
   

   Noen ganger lønner det seg å sitte stille i båten.

   
   

   Måten du reagerer kan skape mer oppmerksomhet enn den opprinnelige situasjonen.

   
   

   Kalkulert stillhet kan være mer effektivt enn et frontalangrep.

   
   

2. Unngå overdreven juridisk handling

   
   

   Bruk av rettslige midler bør være (aller, aller) siste utvei.

   
   

   Trusler om søksmål kan skape mer drama og uønsket oppmerksomhet enn det vil føre til varig løsning.

   
   

   Direkte dialog kan gi bedre resultater, både på kort og lang sikt.

   
   

3. Vær forberedt med krisehåndtering

   
   

   Ha en plan klar.

   
   

   God beredskap gjør at du kan reagere raskt og gjennomtenkt når selskapet ditt utsettes for negativ oppmerksomhet, og den strategiske vurderingen i punkt 1 tilsier at «denne gangen må vi agere».

   
   

   Ha da fokus på åpen og ærlig kommunikasjon.

   
   

   Å møte situasjonen raskt, og med åpenhet, kan øke sjansen for at du får tatt eierskap til narrativet, og får satt det inn i en større sammenheng av nyansert virkelighet.

hashtag#tipsfrasalo